Kvam

Å si at jeg oppdaterer bloggen min ofte vil vel være tidenes overdrivelse.. Uansett, så kan du her lese om hva jeg har bedrevet med siden sist.

I begynnelsen av september gjorde jeg noe stort; jeg reiste til Sydney helt på egen hånd! Ikke bare det, men jeg couchsurfa for første gang. For de som ikke vet hva couchsurfing er: via nettsiden couchsurfing.org har man hundre-tusenvis av profiler, med mennesker som er villige til å la deg sove på sofaen deres ? helt gratis. Det er en slags gi- og ta-ordning; du får bo på noen sin sofa, å så låner du ut din sofa til noen andre. Via nettsiden spør du folk å får forespørsler om soffa-surfing.

Klikk på bildene for å få de større.

Operahuset i Sydney.

Så dette gjorde jeg for første gang i Sydney, men jeg var fryktelig heldig med vertene mine. Jeg bodde på en madrass på kjøkkengulvet hos 5 studenter. Sydney var en veldig fin by, med mye å by på. Ganske godt å komme seg til en storby etter en så lang periode på Gold Coast. Gold Coast er en by, men den strekker seg over et så stort område langsmed kysten at man får ingen byfølelse. Men Sydney annbefales på det varmeste. Jeg var der i 5 dager, men fikk ikke sett alt jeg ville. Fikk sett operahuset, og det var vel kanskje det viktigste... Høydepunktet på Sydneyturen var da en av de som jeg bodde hos ville se på skrekkfilm å dro fram ?Død Snø?, min favorittfilm av Tommy Wirkola. Han visste ikke at dette var en norsk film, så det var ekstra artig.

Madrassen min i Sydney.                      Pappegøye i en park i Sydney.

Ellers har september gått med til mye skolearbeid. Skolen er veldig travel, men også veldig artig. På fotostudiet har vi ikke eksamener sånn som man har i vanlige fag. Vi skal levere mappearbeid, eller portfolio som det heter på fotospråket. I de ulike fagene samler man opp de beste bildene sine i ulike oppgaver og presenterer dette i en portfolio. Høres kanskje ikke så vanskelig ut, men arbeidet ligger i det å ta de rette bildene og behandle de. Blandt annet jobber jeg med en oppgave hvor jeg følger en hjemløs fyr, som jeg via mine bilder skal vise hans liv. En annen oppgave er å ta bilder av sykelig overvektige mennesker. Australia har faktisk tatt igjen USA når det kommer til fedme, og sliter stort med dette nå. Før jeg kom hit hadde jeg knapt nok sett et ordentlig overvektig menneske, men her flyter de over. Ellers går det i mindre fotooppgaver, og produsering av avissider og hjemmeside.

Overvektighet har blitt et stort problem i Australia.

Nå er det bare èn måned igjen av skolen, og oktober kommer til å bli en hektisk måned, med sluttspurten på skolen. Når skolen er over i slutten av oktober har jeg nesten èn måned før turen går til Asia og deretter hjem til jul. I begynnelsen av november skal jeg og Kristine ta oss en tur oppover kysten, og prøve å blandt annet snorkle i Great Barrier Reef. Må også prøve å få brukt litt tid på stranda ? det er skammelig å si hvor lite jeg har vært på stranda til nå ? men skolen tar mye av tiden min. I tillegg venter vi fortsatt på det fine vår-været her på Gullkysten, akkurat nå har det regnet i to uker og det er meldt regn den kommende uka.

Før helga kom jeg og mine kjære samboere tilbake fra vår-ferie (Spring Break) i Darwin. Darwin er Australias nordligste by, og det er ikke mye annen sivilisasjon i nordområdene. Byen i seg selv er ikke stor, rundt 100 000 mennesker, og det var heller ikke så mye å gjøre og se. I tillegg er det ganske trist å være der, for her i Gold Coast ser man knapt nok noe av Aborigionals (urmenneskene), men i Darwin var de overalt. Problemet er at alkoholproblemene blant urmenneskene er et enormt stort problem, og dette var svært synlig i nordområdet. Trist å se små barn som henger med store alkoholiserte grupper i parkene.

GRAUT - nam, nam!

Etter noen dager i Darwin by drog vi tre jentene pluss to franske gutter på en 5 dager lang tur rundt i ulike nasjonalparker i the Northern Territory. Dette var en fantastisk artig opplevelse. Vi leide oss en firhjulstrekker og reiste rundt til ulike fossefall, og campet om natten. I nordområdene har de mye krokodiller, så man kan blant annet ikke bade i havet utenfor Darwin. Så jeg fikk sett noen krokodiller, og masse wallabies (små kenguruer), edderkopper i alle mulige størresler, en liten slange, villhester, villkyr og villsvin + haugevis med eksotiske fugler og sommerfugler. Turen var så bra og campinglivet var så fint at jeg egentlig ikke hadde lyst å reise tilbake til Gold Coast. Det eneste jeg ikke kommer til å savne er varmen (rundt 40 grader hver dag) og den høye luftfuktigheten + de irriterende fluene.

Frokost ved et fossefall.                           Bading, bading, bading.

Et av de store beistene som kom på kveldsbesøk...

Herr Krokodille

Når det er 40 grader, er det ikke så værst å duppe i ulike fossefall. (Foto: Ben Pappo)

Hehe, det var en liten oppdatering. Skal prøve å få lagt ut et innlegg til før jeg reiser herifra. Turen går for min del til Singapore, Malaysia, Vietnam, Kambodsja og Thailand den 24.nov. Gleder meg til å komme hjem til jul, særlig siden en av mine gode venner hjemme i Bagn har en liten baby som vokser i magen ? noe det blir helt fantastisk å komme hjem til!

Om du leste så langt som hit så har du fått en hurtig oppdatering. Har du lyst å oppdatere meg på hva som skjer i ditt liv kanskje? Send meg en mail: kvamsynne@gmail.com.

Klem Synne.

- Jo, takk skal du ha sa datteren da hun låste seg inn i heim-syden sin (sånn som at gårder har heimstøler). Her skulle hun bygge og bo i tre uker. Sliten etter en lang dags ferd var hun endelig kommet til Vodice i Kroatia, men heim-syden hadde blitt mye mer møblert og finere enn da hun var der for et år siden. At senga var redd opp var godt, for der skulle det snart soves i ti timer...

Med andre ord; vi har kommet til Vodice! Jejejejeejeje! Endelig kan vi pakke ut av sekken og kjenne på følelsen av ro i kropp og sjel. Vi skulle egentlig kommet oss hit fra Mostar overigår, siden turen ble avlyst. Men bussfolka i Bosnia ville annerledes, for de hadde bestemt at den bussen vi skulle ta til Split på søndag ettermiddag ikke skulle gå via Mostar. Så der satt vi, sure og gretne på busstasjonen. Og bak skrankene satt sure og gamle damer som ikke forsto engelsk. "Nema, nema, nema!!!!". Nei, nei. Etter å ha sjekket alle mulige løsninger på å komme oss vekk fra Mostar og litt nærmere Split, måtte vi returnere til Hostel Majda. I løpet av kvelden slapp grettenheta og ble bytta ut med mat, vin og godt selskap fra en franskmann og ei hyggelig jente fra Brasil. 

Mandag er det vel ikke så mye å si om. Vi fikk servert te og noe til, til frokost før avreise. Det var en fin buss som tok oss til Split, en reise som utviklet seg til å bli laaang. Plutselig var det pause, så skulle bussen fylle bensin og kastet oss av osv... I Split ble vi overfalt av eldre damer som skrek "zobe, rooms, apartmani, zimmer..". Men vi ønsket ikke noen overnatting, for vi skulle heldigvis litt videre:) To timer senere var vi der. I syden! I tillegg fikk vi handlet inn all ønskelig mat, og lagde oss litt god norsk tacos! Med norsk krydder såklart... :D

I gaar og i dag har tiden mest gaat med til ordning av ting og tang. Sendt en mail hit, sendt en mail tid. Vaeret har ikke vaert helt paa vaar siden, med vind, regn, men ogsaa litt sol. I kveld toppa det seg med lyn og torden ganske naert, saa strommen forsvant flere steder og det var en smule skummelt, men mest spennende for min del. Ikke saa mye som minnet om syden akkurat da.
I tillegg har baade Kristine og jeg faatt oss massasje (igjen, hehe..) og peeling av hele kroppen. Saa naa er kroppen klar til aa ta imot sol, resten faar vaere opp til yr.no. I morgen skal vi ogsaa begge til tannlegen og ta en sjekk. Begge gruer seg for aa faa hore at det er ufattelig mye som maa gjores..

I matveien har vi alle fall vaert internasjonale saa langt, meksikansk paa mandag, italiensk i gaar og kinesisk i dag. Kylling alle tre dagene. Saa da vet dere det.

Vi er ganske gift, Kristine og jeg. Er vel ikke mange metrene vi har gaat uten hverandre.

Inge: Ja, situasjonen er veldig mye mer spent i Mostar. Byen er saa godt som delt i to, hvor muslimene bor paa den ene siden og kroatene paa den andre. Snakket med ei muslimsk dame som sa at for krigen var det mange blandingsekteskap aa saann, men ikke naa lenger. Paa den kroatiske siden bruker de kroatiske flagg, paa den muslimske bruker de bosniske flagg. Barna gaar heller ikke paa samme skole.

Skal komme tilbake med litt flere bilder senere, naar jeg sitter paa en litt bedre internettkobling.

Ship o hoi!